Gammelskog, artsmangfold og klima
Visste du at den norske skogen er en del av jordas største, sammenhengende skogområde? Det boreale barskogbeltet strekker seg rundt den nordlige halvkule og er det største økosystemet og karbonlageret som finnes på land.
Halvparten av Norges arter lever her, og i dag er mange av disse truet på grunn av tap og endringer av livsmiljøer. Flest truede arter finner vi i gammelskogen; så mange som 84% av de truede artene i skogen er knyttet til dette minkende habitatet.
Gammelskog
Gammelskog defineres i Norge som skog som er eldre enn 160 år, og som er lite preget av tidligere inngrep. På grunn av intensiv skogbruksdrift er det ikke mer enn 2,4% igjen av denne skogen i Norge, og dette har store, negative konsekvenser for artsmangfold, klima og økosystem-tjenester.
Gammelskogen er preget av variert alder på trærne og et rikt jordsmonn. Foto: NOA
Artsmangfold
Skog er ikke bare trær, men et samspill mellom et stort og variert artsmangfold. Produsenter, konsumenter og nedbrytere har hver sin viktige oppgave i skogens økosystem, og jo eldre den får bli, jo flere vil få muligheten til å etablere seg her.
En gran kan bli 500 år, og bruke ytterligere 200 år på å dø. På denne tiden vil over tusen forskjellige arter livnære seg på treet, og de fleste av disse vil dukke opp først etter at treet har dødd.
Så mange som ⅓ av artene i skogen lever i og på død ved, og har brukt mange år på å tilpasse seg elementer som hører til i en naturlig og fleraldret skog: Her gir gamle, hule trær og døde trestammer i ulike nedbrytningsfaser hjem og næring til nytt liv. Men i dag sliter mange av artene i gammelskogen med å tilpasse seg stadig nye inngrep og endringer av habitat.
De store hogstflatene raserer hjem og fragmenterer leveområder, og gran- og furuplantasjene som dukker opp i skogens sted mangler variasjon i treslag, alder og alle nøkkelelementer som finnes i gammelskog. Plantasjene kan sammenlignes med en biologisk ørken, og disse spesialiserte dødved-artene kan ikke overleve i det monokulturelle landskapet.
På rødlisten er de artsgruppene med flest truede arter nettopp dødved-arter: insekter, sopp og lav. Disse er det ikke så lett å få øye på, og mange vil aldri se dem. Dette utgjør et stort problem i forsøket på å skape bevissthet rundt at de forsvinner
Død ved i ulike nedbrytningsfaser gir næring til et mangfold arter. Foto: NOA
Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus) er en kresen art som er listet som kritisk truet. Foto: Siri Tollefsen
Rosenlav (Icmadophila ericetorum), er livskraftig og trives på godt nedbrutte stokker. Foto: Johanne Nyborg
Klima
Det er ikke bare artsmangfoldet som svekkes av at skogen hogges prematurt og i flater. Skogens evne til å binde karbon blir også redusert som følge av det kommersielle skogbruket.
Mesteparten av den gamle skogen i Norge finnes i utilgjengelige områder. Foto: Siri Tollefsen
Den boreale barskogen er preget av et kjølig og fuktig klima, og vekst og nedbrytning av plantemateriale går svært sakte. Den langsomme prosessen sørger for at mer enn halvparten av karbonet som tas opp her lagres i bakken, resten lagres i selve trærne eller i myr. I praksis betyr dette at de boreale skogene har en langt større evne til å binde og lagre karbon over lengre tid enn skogene i sør – hvis vi lar de bli gamle og biologisk rike nok.
Et tre fortsetter å ta opp karbon lenge etter hogstmoden alder, som i dag anses å være mellom 60 og 100 år – avhengig av vekstforhold. Når skogen flatehogges stanser karbonlagringen, og de store åpne flatene begynner i stede å lekke karbon tilbake i atmosfæren.
Økosystemtjenester
Måten vi forvalter skogen på i dag bryter opp viktige sammenhenger og samspill.
Det får konsekvenser for artsmangfoldet, karbonlagring men også for oss mennesker. Intakt og naturlig skog leverer nemlig en rekke økosystemtjenester vi er avhengig av: Foruten å gi oss frisk luft, kan skogen blant annet rense og binde store mengder vann i myr og jordsmonn, og røtter hjelper til å forhindre erosjon og skred.
Det viktigste vi kan gjøre for både artsmangfoldet, klima og oss selv er å verne de siste gammelskogene, og revurdere hvordan skogbruket i Norge skal foregå. Plantasjer av gran og furu vil aldri bli det samme som skog i ordets rette forstand, og med arter og økosystemtjenester forsvinner også livsgrunnlaget vårt.
Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er vår tids største utfordringer. Det er på høy tid at vi begynner å se disse to i sammenheng, og ikke forsøker å løse de på bekostning av hverandre.
Marka
I Marka er det nå bare 10% igjen av skogen som aldri har vært flatehogd, og enda mindre som kan kalles gammelskog. Likevel, i de små lommene som gjenstår, finner vi europas største hotspot av tre svært sjeldne arter: Storporet flammekjuke, lappkjuke og huldrestry. Dessverre er det ingenting som hindrer skognæringen i å selge deres siste hjem som miljøsertifisert tømmer.
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus krever at de siste gammelskogene vernes, og at plukkhogst innføres som forvaltningsmetode i Marka.
Les mer om hvordan vi jobber for å bevare gammelskogen i Marka her.